Anmeldelse: Skummelt om selvbiografi

Anmeldelse: Skummelt om selvbiografi

Mørke grener anmeldt av Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen. Foto: Hilde Unosen
Frobenius utforsker ondskap og virkelighet i thriller om selvbiografisk litteraturs begrensninger.

ROMAN
Nikolaj Frobenius
«Mørke grener»
Gyldendal

Hadde Nikolaj Frobenius avsluttet sin nye roman, «Mørke grener», etter de cirka hundre første sidene, hadde boka vært kjapt oppsummert: «Nok en forfatter forteller om sitt fall som følge av utroskap. Grei tidtrøyte, men vi har hørt det før».

Men «Mørke grener» er heldigvis 275 sider, ikke bare hundre, og de siste to tredelene tar romanen seg kraftig opp, i tempo, spenning og originalitet. Den blir en skummel thriller, samtidig som boka problematiserer andre og mer interessante problemstillinger enn den vanlige «gift familiefar faller for en annen enn sin kone». Det handler om diktning og ondskap, dypest sett om moral.

Hovedpersonen heter Jo. Han er forfatter, ektemann og småbarnspappa. Idet fortellingen starter, skal han akkurat gi ut en roman, en bok forlaget håper skal bli hans store gjennombrudd. Den er tett basert på faktiske hendelser fra Jos barndom og handler om hans tidligere kompis Georg, som kanskje – eller kanskje ikke – var ordentlig ond allerede som barn. Romanen utforsker denne ondskapen, år etter at Georg døde i fengsel.

Men så begynner skumle ting å skje også i virkeligheten. En kvinne Jo kjenner, blir funnet drept på bestialsk vis, og liket koples til ham. Samtidig virker det som om noen er ute etter å skremme ham. Et ekkelt brev i posten, en ødelagt leke – små spor.

Jo blir mer og mer redd. Dessuten usikker på sine egne vurderinger. Han har vært utro og skammer seg over det. Og var det nå egentlig så lurt å rote i fortida, slik han har gjort i romanen sin?

Mer og mer handler «Mørke grener» om skillene mellom virkelighet og fiksjon. Om faktiske menneskers ønske om å eie sin egen historie og om hvor vanskelig det kan være å skille drøm og diktning fra realitet. Selvbiografi er så definitivt ingen uproblematisk sjanger, oppdager Jo.

Hvor lett er det vel ikke å ødelegge et menneske om man bare kjenner de ømme punktene? Forfatteren Jo skremmes fra skanse til skanse, blir søvnløs og paranoid og stadig mindre sikker på noe som helst. Heller ikke sine egne sanser kan han stole på, eller sin egen evne til å vurdere en situasjon korrekt. Kanskje aller minst disse. Og hvis han ikke stoler på seg selv – hvorfor skal andre gjøre det da?

Romanen forfatter Jo har skrevet, handler om ondskap. Det gjør også «Mørke grener». Side for side blir den eklere og skumlere, til leseren sitter med uro i kroppen og bare må lese videre for å se om ikke dette snart løser seg.

Frobenius demonsterer tydelig hvor ubehagelig det er å lese en historie når fortelleren – helten – kanskje ikke er noen helt likevel. Det er ikke bare Jo som etter hvert blir uvel og urolig, leseren sliter med de samme følelsene.

- Det var av avgjørende betydning for meg at de som leste boken, oppfattet den som autentisk. Romanen skildret hendelser og personer i mitt eget liv, og jeg hadde aldri tidligere våget å skrive noe som var så personlig og sant og ekte, sier Jo om romanen sin før den kommer ut.

Dømt etter hans kriterier, kommer Frobenius greit ifra det med «Mørke grener». Hvor autentisk alt virker, kan diskuteres. Så også realismen i historien, som tidvis vipper over i gotisk, krimaktig thriller.

Men så er heller ikke dette en roman som gir seg ut for eller skal være en virkelighetsspeilende selvbiografi. Tvert om – poenget med romanen er jo nettopp å diskutere og problematisere begreper som «personlig», «sant» og «ekte».

Det er Frobenius åpenbart ikke den første som gjør. Men diskusjonen hans er likevel spennende – i dobbel forstand. Romanen kan godt leses opp mot forfatterens selvbiografiske «Teori og praksis» og den indignerte debatten om diktning versus virkelighet som fulgte etter den, men den står fint også på egne ben.



Post en kommentar til dette innlegget
e-post adressen din vil ikke deles med andre. Feltene merket med * er obligatoriske