Den nakne sannhet om det svarte gullet

Den nakne sannhet om det svarte gullet

Anmeldt: «Pionér», Mala Wang-Naveen, Aftenposten

Oljen som smører maskineriet i AS Norge, har fått en historie ingen trenger å unnskylde i fremtiden. Tvert imot.

I et intervju med A-magasinet i forrige uke siteres Aksel Hennie som spiller hovedrollen i Pionér, på at han kunne altfor lite om den norske oljens historie. Henie forteller at det var givende å gjøre dypdykk i historien som for ham bare var tall og fakta.

Hennie er med denne kongstanken inne på noe som gjelder mange med ham. Det svarte gullet Norges velstand er tuftet på, burde være et drømmetema for enhver som ønsker å lage en god fortelling.

Alfahanner
Vi har sett tilløp til interesse i for eksempel filmen Rottenetter og ikke minst Tom Kristensens romanthriller Dypet som har plotlikheter med Pionér.

Vi er i 70-tallets deliriske Norge, man har funnet olje og gass under havets dyp, og den skal opp koste hva det koste vil. Med dokumentarisk tekst på bilde tas vi med inn i handlingen, og forstår at det foregår eksperimentelle dypdykk.

Det var ingen persilledusker som ble sendt ned på havets dyp for å sveise sammen rørledninger som skulle føre oljen og rikdommen innover Norges kyst. Det var topptrente, eventyrlystne og tøffe alfahanner, og det blir gjerne sagt at den ekte gjengen i sin tid nøt status som rockestjerner på byen i Stavanger.

Prøvedykkingen
Rollefigurene Petter (Aksel Hennie) og Knut (Andre Eriksen kjent fra rapgruppen Warlocks og som definitivt har et potensial) er basert på disse pionérdykkerne. Forholdet mellom de to brødrene skildres som kjærlig og nært.

Man kan innvende at regissør Erik Skjoldbjærg (Insomnia, NOKAS) og manusforfatterne kunne ha investert litt mer tid i dette for senere å kassere inn enda mer empati når det først smeller.

For selvfølgelig smeller det på dypet, og dermed er jakten i gang. Hvem sin skyld var det at det gikk så galt?

Spennende
Filmen åpner som et spennende innblikk i den eksperimentelle prøvedykkingen norske dykkere – med oljebyråkratenes velsignelse – ble utsatt for. Raskt forvandler det seg til en paranoid og vellaget jakt der man aldri vet hvem som snakker sant.

Det er veldig mye som fungerer i Skjoldbærgs film. Plottet er amerikanskinspirert, men byr på gjennomført action som rommer drap, ulykker, konspirasjon og grådighet.

Tidskoloritten kommer frem gjennom små, men avstemte grep og stjeler aldri oppmerksomheten fra handlingen. Scenene fra havets dyp er vakre og intense, mens spillet i trykkamrene føles genuin og urovekkende.

Innrømmelse: Klaustrofobisk blir det, men spenningen er så medrivende at man nesten glemmer det!

Pirk: Man kunne kanskje fått Hennie til å snakke litt mer Heyerdahlsk engelsk, han er tross alt «en vanlig fyr fra Grorud» på 70-tallet.

Superbt
Når det er sagt: Hennie bærer filmen på sine opptrente skuldre, og spiller seg superbt inn i rollen som den lille mannen mot det pengegriske oljebyråkratiet. Han er befriende langt fra å være en amerikansk actionfigur, tvert imot får de amerikanske lov til å være karikerte i denne filmen. Pionér gir for øvrig lite plass til de kvinnelige rollefigurene til Ane Dahl Torp og mexicanske Stephanie Sigman.

Resultatet er derfor en «guttefilm» om hva menn i et kappløp om penger, ære og makt kan få seg til å gjøre. Og hvem skulle tro at slikt grums fantes i historien om hvordan Norge fikk sin velstand.



Post en kommentar til dette innlegget
e-post adressen din vil ikke deles med andre. Feltene merket med * er obligatoriske